Pål Michael Bratås skrev:Jeg stusser på et par andre ting: Hvorfor spiller en kasse med 2x12 og 2x8 og to horn 126dB? De minste aktive høyttalerne våre med 10" og horn spiller 128dB.
En 10" i en bassreflekskasse som leverer ca -3dB ved 50Hz (regner med du sikter til RCF 310) vil måtte ha en slaglengde på ca 5,2cm p-p. Det vil være naturlig å anta at dette er RCF sine egne basser selv om de ikke finnes i deres sortiment av råelementer. Uansett, RCF har så vidt meg bekjent ikke laget elementer som har mer enn 8,6mm p-p på en 10". Det kan selvsagt være mulig jeg tar feil her, men la meg samtidig legge til at jeg har tilgode å se et element for pro audio, uansett fabrikat og pris, som har mer enn ca 16mm p-p. En del produsenter oppgir litt andre data, for eksempel B&C som ganger tallet med ca 2, eller Beyma som eksempelvis på sin dyreste 12" Neo oppgir 16mm, mens magnetgeometrien tilsier 9mm.
Det er egentlig fem måter som ansees som korrekt:
1: Man oppgir magnetgapgeometrien.
2: Man oppgir x-max, den bør da være magnetgeometrien + ca 15%, litt etter hva man har av magnetgapdybde.
3: Man oppgir x-max etter en av de to ovenstående, men da ikke fra 0-P (slik den egentlige definisjonen er) men fra P-P og opplyser om dette.
4: Man oppgir målt x-max (altså, man oppgir at kraftfaktoren er innenfor 18 eller 30%, som er de vanligste grenseverdiene, ved så og så lang slaglengde).
5: Man viser målekurven.
Dette er kanskje ikke så relevant for deg, men det jeg forsøker å si er at det er visse fysiske parametre som gjør det umulig å klemme ut 128dB fritt felt eller 2-pi av en 10" pro-bass ned til 50Hz. Om man imidlertid bestemmer seg for at den ikke skal levere noe under 100Hz så vil man kunne matche en 12" som leverer ned til omkring 80Hz.
Det benyttes i blant en annen metode for å kalkulere lydtrykk. Man bruker en måling av systemets totale følsomhet, bruker elementenes termiske effekttålighet og kalkulerer deretter hvor mange dB dette vil gi. Jeg forsøkte å presisere dette i innlegget, men uttrykte meg kanskje litt uklart, uansett er jeg av den oppfatning at det er mest interessant å vite hva høyttaleren kan levere i hele sitt arbeidsområde.
Pål Michael Bratås skrev:Også synes jeg HF virker underdimensjonert. 2 stk 1"? Eller har jeg sett feil?
Diskantene er Celestion 1730, en 1,75" driver med 1" throat. Hvor store diskanter man bruker er ofte en vanskelig avveining. Det er stort sett bare TAD som har laget drivere som reelt sett går skikkelig opp i diskanten med 2" throat. Jeg bør kanskje i samme åndedrag nevne Coaxdriverne til BMS og B&C, men utover disse, skal man ha noe som går hele veien opp er 1,4" og 1,5" det største man kan gå for. Man taper da enten SPL eller de laveste frekvensene i diskanten. Halverer man diameteren på diskantmembranen må man dele en oktav høyere for samme SPL osv. Dette gir imidlertid en ikke ubetydelig gevinst ift power compression. Om man dobler membrandiameteren dobler man normalt også spolediameteren. Dette øker selvsagt den teoretiske følsomheten dersom bevegelig masse holdes lik, men om man skal utnytte dette til å gå lenger ned i frekvens vil en dobling av diameteren innebære en økt teoretisk SPL kapasitet på 12dB, men effekttåligheten øker bare med 3dB SPL. Man må derfor vurdere ved hvilke frekvenser man ønsker å bruke mellomtonen, og ved hvilke man ønsker å bruke diskanten. Gaia-systemet bruker en enslig 20mm diskan, men den deles i området 6-7kHz. Den holder greit følge med 8 stk 15" med omkring 5cm linear slaglengde. Hadde jeg delt den ved 2kHz hadde den vært historie for lenge siden.
Pål Michael Bratås skrev:Jeg kan ikke så mye om spec og sånn, men betyr ikke half space at man legger til 6dB fordi kilden man måler står på gulv? Spiller den da 120dB når den er flydd?
Den vanligste metoden for å oppnå half space er ved å montere et element i en baffel som deler et ekkofritt rom fullstendig i to. Det finnes da med andre ord ikke noe rom bak høyttalerne. Jo bredere og høyere et line array er jo lenger ned i frekvens vil det spille i half space. 2x16 Hummer vil nok i praksis gjøre det under 100Hz. For å referere til Gaia igjen, her spiller to stk 8" sammen i et horn. Hornåpningen er 1,7 kvadratmeter (85*204cm) og det gir half space effektivt ned til 135Hz (de kan trekkes noe lenger ned også, men her tar 15-tommerne med digitalt styrt spredningskontroll over så jeg har ikke ekkofrie målinger på eksakt hvor avrullingen ligger. Jeg har heller ikke stort nok kammer til å måle dette nøyaktig). Horisontalspredningen på et line array er på mange måter gitt av konstruksjonens bredde, da snakker jeg om de laveste frekvensene. Vertikalspredningen til en modul og til flere moduler er som kjent ikke lik. Men på ett punkt vil man passere det antallet moduler som bestemmer om systemet går over i half space ved sin laveste arbeidsfrekvens. Det er også viktig å nevne at dette ikke kan beregnes likt for alle høyde/breddeforhold. En gitt bredde har en minimum frekvens for såkalt baffelstep, altså der konstruksjonen går over i 4-pi (rundstrålende).
Derfor mener jeg det vil være relevant å bruke half space for såpass store line array i praksis. For mindre line array vil det være avgjørende om det er vegg bak arrayet, da selvsagt relativt nær.
Det jeg ikke har nevnt noe om, som kan være relevant i alle innendørssituasjoner er room gain. En liten høyttaler som er beregnet for klubber på 50kvm vil få temmelig bra med gain nedover i frekvens. Man kan få gain på 6dB så høyt opp som 35-40Hz i mange rom, dette er da selvsagt ikke medregnet stående bølger i rommet.