Som kjent benytter man HPF, BPF og LPF (HiPass, BandPass og LoPass) for å avgrense frekvensområdene som ulike høyttalerelementer i en konstruksjon skal kunne gjengi. Man er kjent med filterorden som 1st, 2nd, 3rd, 4th .... ordens filtere som igjen kan oversettes til 6,12,18,24..... dB pr. oktav dempning. Det finnes ulike filtertopografier som f.eks L-R, Butterworth og Bessel. Men tilbake til hovedtema.
Sett at att vi skal lage en høyttaler, med aktiv deling mellom en 12” og en 2” driver. Sett at vi velger en elektrisk delefrekvens på 1kHz (For eksempelets skyld). Sett at 12 tommeren er frekvensmessig flat til godt over dette delepunktet og 2” driveren er frekvensmessig flat til underkanten av dette delepunktet. Vi later som om begge elementer får overlappende fasesignatur i og rundt det elektriske delepunktet. Vi kan også late som om begge elementer har samme sensitivitet/effektivitet. I et slikt eksempel vil man kunne sette delepunkt til 1Khz og sette samme gain setting på LF og HF. Dette vil gi et elektrisk og akustisk delepunkt = 1KHz. Men så til poenget. Hva skjer dersom vi øker gain til 12 tommeren ? Og husk :begge filterutganger har samme slope (depningskarakteristikk). Jo, når vi øker level i LF vil dempningskurven for LF ”treffe” HF kurven høyere oppe i frekvens. Dette betyr at selv om vi har en fast elektrisk deling, vil det akustiske delepunktet variere med gainjustering av det ene eller andre elementet. PÅ toppen av det hele har vi ikke lengre et helt konkret delepunkt, men snarere en delesone. Ved å innføre en delesone får man også utfordringen med å ha samme fasesignatur i hele fekvensomrpde hvor begge elementer ligge tett i nivå. Dette betyr i praksis at selv om man vurderer elementer til å håndtere en gitt delefrekvens, så er det ikke sikkert at dette er den "riktige" frekvensen å benytte fordi det er meget sammsynlig av LF må justeres høyere i nivå pga lavere effektivitet. Dette er ganske vanskelig å justere på øret, men er derimot nybegynnermat når bruker f.eks SIA SmaartLive.
Dersom noe har stusset over hvorfor enkelte fabrikanter som f.eks Meyersound opererer med elektrisk og akustisk delepunkt i sine datablader, så har dere en relativt kortfattet forklaring her.
Off topic : Om jeg ikke husker helt feil, så lagde Rinkus Heinz ?? et høyttalersyste(eller flere) på 80-tallet hvor de hevet delefrekvensen elektronisk ettersom man spillt høyere. Det var i så fall en særdeles dårlig ide. Ikke mist fordi endring av delefrekvens vil umiddelbart påvirke polarrespons i et slikt høyttalersystem. Skulle en slik løsning fungere så måtte også de involverte elementene beholde samme fasesignatur fra laveste til høyeste delepunkt. Hvis ikke vil også den totale frekvensresponsen endre seg med økende nivå. OK. 80-tallet er lenge siden, og man kan vel regne med at en slik løsning ikke komme til å bli bruk igjen (i særlig grad). Mulig jeg overser noe genialt i sakens annledning. I så fall ville jeg sette stor pris på om noen forklarte meg fordelen med en slik løsning.
på forhånd takk
Og som du sier, det er nok meget klok å kjenne sine begrensninger, men i blandt må man risikere å feile for å komme videre.